Tidenes største kjærlighetssorg

DSC_0960

jeg trodde jeg hadde vært igjennom kjærlighetssorg før og at jeg nå hadde blitt godt rustet. Du vet, den første kjærligheten tar jo ca knekken på en men så lærer man seg på en måte at tiden leger alle sorger og at det vil bli bedre , sånn etterhvert. Og det hjelper jo på, i alle fall for meg, å tenke på at alt har en slutt! Da blir det liksom ikke uendelig smertefullt lenger. Men dette var jo selvfølgelig frem til jeg fikk barn. Frem til jeg fikk kjenne på den kjærligheten man føler ovenfor ungen sin og at jeg plutselig forsto at den følelsen aldri vil gå over. Jeg tror faktisk den bare har blitt sterkere, sånn at den følelsen vil jo aldri bli borte. I allefall ikke så lenge jeg er over bakken og ikke under den i ei trekiste. Jeg har jo aldri grått så mye og hatt så store hjerte-smerter som etter at jeg fikk barn. Ikke bare det at jeg går konstant rundt med dårlig samvittighet, uansett hva jeg gjør, siden jeg føler at jeg alltid burde gjøre mye mer. Jeg kunne typ hentet månen og sola og alle enhjørninger og regnbuer i hele verden men jeg ville fremdeles hatt dårlig samvittighet for ett eller annet. Siden den kjærligheten man har for sitt barn er så ekstrem at alt gjør vondt. Sånn, jeg kan sitte å se på han og hjertet mitt holder på å velte ut av halsen min fordi han er så søt. Høres litt gal ut kanskje? Men sånn er det nå i allefall og det gjorde ikke situasjonen noe særlig bedre da jeg plutselig skulle begynne å jobbe. Og ikke fikk holde øye med han 24/7 noe mer. Selv om han er med pappan sin som han storkoser seg med og som han får masse is av. Men da får jeg jo dårlig samvittighet siden jeg ikke er der og gir han havregrøten sin og det sukkerfrie ultrasunne snopet sitt….

DSC_0051 image image

De første dagene var bare helt grusomme. Samtidig som at jeg var i ekstase for å endelig ha åpnet kafeen vår så var jeg sønderknust for at jeg ikke fikk se J så mye. Kveldene ble brukt til gråting for å si det sånn og jeg måtte mange ganger ta meg sammen ila jobb-dagen for å ikke begynne å hylgrine. Man sier liksom at man får ett nytt liv etter at barnet begynner i barnehage og man endelig får kommet seg ut i jobb igjen. Får tilbake livet liksom. Men jeg syntes det er helt grusomt. Og jeg har virkelig tidenes kjærlighetssorg. Love hurts altså, for real.

DSC_0189

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *