Hva har du i matpakka?

oi! nå var det lenge siden jeg hadde skrevet noe her, så da var det vell på tide og få lagt inn noen ord igjen 😉

Altså, greia er jo at jeg virkelig liker å skrive! Og jeg får også så utrolig mye av de samme spørsmålene slik at dette er jo virkelig en god platform for å kunne få ned mange av de samme svarene. Men, har lært meg at jeg må prioritere hva som er viktigst å prioritere og hva som er viktigst å stresse over. choose your battles, eller velg ditt hodebry. Så selv om jeg liker å skrive så er det ikke nødvendigvis det som er viktigst. På en måte viktigere å få sendt inn det som skal sendes inn til regnskapsfører, få tid med Jakob, få trent litt da jeg kan og jobbe. Så da blir det sånn, litt rabling en gang i jubelåret :-)

Men, tenkte jeg ville ta opp ett viktig tema i dag, og det er nemlig den gode gamle matpakka. Ja, for du husker vell den? Tørt kneipbrød med gammal leverpostei og slapp suragurk og en liten kartong med melk. Eller da jeg ble litt eldre og begynte på videregående – rundstykke på kiwi, helst de med ost på, juice, iskaffe og kanskje en sjokolade. Sunn og næringsrik mat som holder deg oppe hele dagen! Eller muligens ikke. Matpakka er litt som salaten som står på middagsbordet; den kan være o-så kjedelig (kan du erindre isbergsalat, umodne tomater, agurk og litt smakløs paprika?) eller så utrolig spennende med all mulig slags grønt i, nøtter, vinagretter og så videre. Hva spiser du mest av og hva vil få deg til å føle deg bedre? Sjangsene for at du ikke kommer til å ty til en sjokoladebolle på narvesen fordi du holder på å dø av sult er noe større om du har med en bra og mettende matpakke. Og sjangsen for å måtte dra med seg ihjælsulta, slitne og grinete unger hjem fra barnehagen er noe større om det lå en halv skive med brød og brunost.
Nå er det selvfølgelig visse dager man hverken orker eller har tid til å lage en gourmet-matboks til ungen, og dette er jo selvfølgelig helt greit. Men pass på å sende med litt frukt og noe grønt som magen både kan jobbe litt lenger med (aka mett lenger), som gir ett mer stabilt blodsukker og som også gir viktige vitaminer og mineraler.

selv bruker jeg kun surdeigsbrød hjemme, men lille gull får selvfølgelig vanlig brød, om han vil ha da vi er borte. Noen perioder har barna der de nekter å spise noe og bare må ha noe annet. Men selv i sånne perioder går det an å improvisere litt. Det handler om å ikke gi opp og også hvor viktig man tenker at kostholdet er.  Over 70-80% av immunforsvaret sitter i tykktarmen, 85-90% av serotoninproduksjonen (lykke hormonet) også foregår i tykktarmen og er svært avhengig av en god tarmflora (gode tarmbakterier), at depresjon også er nært knyttet til en dårlig tarmflora (spiser dårlig = dårlig mat for de gode bakteriene og god mat for de onde bakteriene = irritabel mage og tarm, dårlig tilrettelagte forhold for de naturlige prosessene som skjer i tarmen mtp produksjon av feks serotonin m.m. = kan føre til dårlig helse. depresjon m.m.). Det er også en grunn til at forskere nå kaller tarmen, spesielt tykktarmen, for lille-hjernen (noen kaller den også for store-hjernen) da man nå har begynt å få en forståelse for hvor viktig tarmen og dens bakterieinnhold er for helsen. Og da også hvor stor rolle kostholdet spiller i dette.

Det jeg prøver å si er vell at kunnskap gir forståelse, gir mening i hvorfor man gjør som man gjør og hvorfor ting skjer som de skjer og at det blir lettere å gjennomføre ting om man vet hvorfor man gjør det. De fleste vet at grønnsaker er sunt og at grandiosa er usunt men hva og hvorfor og noe mer mellom det vet man kanskje ikke.

Det man også må forstå er at den bolla og den sjokoladen man spiser en gang i blant ikke er det som kommer til å «ødelegge» helsa de. Man snakker om den store helheten. Hvis du spiser 70-80% bra og 20-30% skeier ut så er dette en bra måte å leve på. Man skal være realistiske og innse at man lever i ett moderne samfunn og at man også lever noe deretter (men takk til dere fullveganere der ute som skaper en liten balanse i en kjøttetende generasjon).

og meg inkludert. Jeg liker tradisjoner, som som regel dreier seg rundt mat, der man baker pepperkaker og lager kromkaker og sniker seg inn i kjøleskapet x-antall ganger for å smake på kromkakedeigen. Og dette ønsker jeg ikke å endre fordi jeg vet det kun skjer innimellom. Men, om det som egentlig skulle vært innimellom skjer på daglig basis – da begynner det kanskje å bli ett problem. Drar jeg helgen ut til onsdag og spiser kun bra på torsdag, da må jeg på en måte kanskje ta meg litt i nakkeskinnet.

Det er mange enkle endringer man kan gjøre i en hverdag som ikke vil prege vanen man har i en så stor grad. Feks, er man veldig glad i å spise brød og hverken har lyst eller føler man har mulighet til å bytte ut dette så kan man i det minste velge ett bra brød. Selv går det i økologsik surdeigsbrød hos oss, dette gir gode bakterier til de gode bakteriene i tykktarmen (probiotika bl.a.) samt at grovere mel gjør at deler av kornet går hele veien ned til tykktarmen og ikke brytes ned og blir tatt opp hovedsakelig i tynntarmen. Dette vil jeg fordi jeg vet at jeg trenger å styrke armeen av de gode sykdomsbekjempende bakteriene som ligger nettopp i tykktarmen. Drikker man f.eks mye brus kan du bytte dette med leskende kombucha, som kan være noe uvant til å begynne med men som man må gi litt tid. Dette gir også masse enzymer, pre og probiotika til mage og tarm. Spiser man lite grønt så eksperimenter med andre grønnsaker og ta deg litt sammen. Søk etter fristende oppskrifter og prøv ut litt nye ting. Går det i store mengder kjøtt så kutt ned, putt inn litt bønner og rotgrønnsaker i stedet (som du gjerne sammen med poteten kan spise litt avkjølet da det gode fiberet som finnes i de blir brutt ned til enkle sukkerarter da de varmes og blir tatt fort opp i tynntarm og blodet men som, hvis du lar de bli litt kjølige, omdannes til fiber igjen og vil gå ned til tykktarmen din).

IMG_0308

Det er mye man kan gjøre men jeg forstår at man blir forvirret i en jungel av både mye og misvisende informasjon. Men tenk logisk og tenk litt hvordan dine besteforeldre spiste og hvordan våre forfedre spiste. Kortreist mat, enkel mat, sesongbasert, økologisk, mye frukt og grønt da det var tilgang og avhengig av hvor i verden man bodde. Min bestefar, som vokste opp i nordland, kan man f.eks ikke ta som forbilde da de så godt som ikke hadde grønnsaker, spise omtrent kun fisk, tørrfisk, loff og sirup og måtte ønske seg gebiss i konfirmasjonsgave og til stadighet hadde forstoppelse – true story.

men du skjønner greia :)

I matpakka vår, altså til jakob, har jeg ofte:
Surdeigsbrød, speltlomper med diverse pålegg, litt smør og ost, makrell i tomat (men da i boks for han liker å spise det med skje) , noen ganger brunost, m.m.
Alltid noe grønt, paprika, agurk, sukkererter, gulerot
frukt som eple, pære, fersken / nektarin, plomme, banan, drue m.m
En iten boks med litt hempfrø (han elsker det, setter det ikke i halsen som er fort gjort med store nøtter og er supersunt, rikt på omega-3. aminosyrer, vitaminer og mineraler), litt gojibær og eller mulbær
egg
avokado
banan og havrepannekaker (gjerne stått i bløt over natten og med litt surdeig)
middagsrester
overnight oats (havregryn stått i bløt over natten med litt eddik og litt salt)

ganske enkelt men med en liten tvist i ny og ne :-)
Skal legges ved at jeg faktisk liker å lage matpakke og er ganske «heldig» der :)

Det er veldig viktig å prøve å ikke ha fordommer til hva barna liker og ikke. Desto mer jeg lar J smake og desto mer jeg lar han være med å lage mat, desto mer liker han også de sunnere tingene. Men også det motsatte; desto mer godis han spiser, desto mer vil han ha. Jeg prøver å vise han at grønt er bra og at det er godt, både de smakfulle tingene som grønne smoothier men også de ikke så smakfulle som grønne alger. Jeg har ett skap fylt opp med supermat som chlorella, spirulina, bipollen etc. og han får alltid lov til å være med å putte opp i glasset, røre og smake. Han liker det og syntes det er spennende og jeg tenker at man kan tenke hva man vil om supermat men det er i allefall viktig å være ett forbilde til barna å vise dem at sunnhet er godt, bra og er en del avhverdagen – ikke noe som blir påtvunget og masete.

Nok rabling, nå må det jobbes!
Fanny

DSC_0931

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *