2019, du har lært meg mye.

2019 vil jeg si at har vært ett av de tøffeste, men også mest lærerike, året hittil. Det har vært opp og nedturer, som det selvsagt er i alle år, men de nedturene som har vært har gjort seg godt bemerket kan man si.

Det viktigste jeg har tatt med meg er tålmodighet. Is i magen. Stol på prosessen. Ingenting er varig, alt er midlertidig. Pust. Følelsene jeg har nå vil gå over og andre følelser vil komme. Det samme gjelder situasjonen jeg står i. Hold hodet kaldt. Det er i ukomfortable situasjoner endringer vil skje. Stol på det at det du går igjennom ikke er tøffere enn hva du kan klare å takle. Hold ut!

Hendelser og motgang har ført til ett nytt tankesett og mer kunnskap. Mistet mye av det gamle jeg ikke ville bære på mer og innhenting av noe nytt. Mistet noe, men fikk noe annet.

Jeg tror på det at man blir konfrontert med sine tøffeste og verste sider. For å se hva man kan innhente av gitte situasjoner, om man kan reise seg etter at man har falt og om man kan lære av motgang og bli sterkere av det. Det er og viktig å huske at de utfordringene man går igjennom vil gi deg en rustning for å takle andre og muligens værre situasjoner.

Det har jeg merket.

Jeg vet at alt som har vært har skjedd av en grunn. Noen går på mer ulendte stier enn andre og velger mer risikofylte ruter. Husk det at livet vil by på motgang av en eller annen sort, uansett. Hvis ikke nå, om 5 år, eller 10 år. Det er viktig å være beredt og det er viktig å ha hodet på rett sted, selv om man er forvirret og føler seg fortapt. Det er tøft og leve og det er hardt å være menneske. Men det er midlertidig og det vil endres. Om noen dager, uker eller måneder vil alt være annerledes selv om det stormer her og nå. Det er stille før stormen og det er og mye å rydde opp i i etterkant. Men stormen går over. Og selv om det er tøft å være menneske så er det også utrolig flott. Og vakkert. Og klarer man å la være å ikke bli begravd i alt skrotet så er det en fantastisk følelse å komme seg opp igjen.

Jeg leste en gang om en person som var hos psykologen sin. Han følte seg fortapt, deprimert og trist og han klarte ikke å legge noen klare planer eller mål for fremtidien.

Psylkologen fortalte han det, at det er ikke planene man legger som er viktige, eller målene man har satt seg. Planene og målene blir endret underveis imens man går uansett. Men det man trenger er nysgjerrighet. Man må være nysgjerrig på hva livet har å by på, på fremtiden, det er det viktigste.

Og det holder jeg med i. Jeg er nysgjerrig på veien videre. Jeg er heldig, jeg har så mye og jeg er veldig takknemmelig.

Takk for alt 2019. Du var som ett helgebesøk, hyggelig da du kom men sinnsykt deilig da du dro 😎

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *